Hvorfor bærekraft ikke er nok – bærekraft vs regenerativt

Jeg har brukt over ti år på å forstå matsystemet vårt.

Jeg har jobbet på en biodynamisk gård. Studert plantevitenskap og agroøkologi. Gjort feltarbeid i Nicaragua og India. Sittet i rom med politikere, organisasjoner og næringsliv. Og intervjuet over 70 eksperter på mat, landbruk og systemendring gjennom podcasten Bak maten med Caroline.

Jeg har sett landbruket fra jord til FN.

Og det jeg sitter igjen med, er dette:

Vi prøver å løse en krise vi ikke helt har forstått.

Og det holder ikke lenger å snakke om bærekraft.

Bærekraft vs regenerativt

Når man snakker om bærekraftig landbruk og mat, opplever jeg at endringene alltid skal gjøres “der ute”.

Politikerne må ta ansvar. Markedet må endres. Produksjonen må justeres.

Jeg sier ikke at denne jobben ikke er viktig. Men jeg tror ikke det er der reell endring starter.

Dette er symptombehandling.

Reell endring starter med bevissthet i hvert enkelt menneske.

For bevisste og tilstedeværende mennesker tar gode valg –både for seg selv og for planeten.

Men vi lever i en verden med et tempo som gjør det nesten umulig.

Vi skal prestere. Produsere. Optimalisere.

Vi lever liv som går i minus. Og skaper systemer som gjør det samme.

Hvis vi skal skape en verden i balanse, må vi ut av dette tempoet.

Vi må begynne å tenke, snakke og leve saktere.

Skape et samfunn av mennesker som går i pluss. Og begynne å snakke om bærekraft vs regenerativt

Først da vil vi også kunne skape et regenerativt matsystem –et system som bygger opp liv, i stedet for å bryte det ned.

Les også: Grunnlaget for regenerativt landbruk er et regenerativt liv

Les også: Virkelig endring starter med forankring innover 

Symptombehandlingen vi kaller bærekraft

Vi lever i en tid hvor mye er i ubalanse.

Ikke bare klimaet. Men naturen, kroppen og matsystemet.

Og likevel prøver vi å løse det med det samme tankesettet som skapte problemet.

Bærekraft handler ofte om å opprettholde.

Å holde et system i gang som kanskje aldri har vært i balanse.

La meg gi deg noen eksempler.

I 2018 vant Soil Steam en innovasjonspris i landbruket for en maskin som bruker vanndamp til å ta livet av sopp, ugress og nematoder i jorda.

Et tilsynelatende nyskapende, revolusjonerende og “bærekraftig” alternativ til kjemikalier.

Men hvorfor snakker vi ikke om at jorda i seg selv er noe av det mest intelligente og komplekse som finnes?

At matjorda er i ubalanse nettopp på grunn av hvordan vi driver den – gjennom pløying, kunstgjødsel, ensidig dyrking og erosjon?

At jorda, når den får fungere, er i stand til å produsere den næringen plantene trenger – og samtidig håndtere sykdomsorganismer?

Vi snakker om at vi må øke avlingene, og at økologisk landbruk ikke kan brødfø oss.

Samtidig produserer vi allerede nok kalorier globalt til å mette hele jordas befolkning.

Så hvorfor snakker vi ikke om at halve verden overspiser og kaster enorme mengder mat,mens den andre halvparten ikke har tilgang på den?

Her hjemme diskuterer vi hvordan vi kan justere minstekravene til husdyrhold.

Jeg skulle ønske vi heller snakket om noe helt annet:

Hvordan vi behandler dyr med respekt. Som egne individer.

Vi slår hverandre i hodet med om rødt eller hvitt kjøtt er mest ødeleggende for helse og klima.

Samtidig kunne jeg ønske vi i stedet tenkte helt annerledes rundt det å spise kjøtt.

At vi snakket om respekt for dyr som enkeltindivider.  At vi spiste hele dyret når vi først har tatt et liv.  Og at vi kun spiste dyr som har levd et verdig liv og blitt slakta uten frykt.

Jeg tror på at vi må snakke om den egentlige årsaken til utfordringene vi står ovenfor. 

Om rotårsaken og helheten.

Derfor holder ikke bærekraft

Begrepet bærekraft har allerede blitt oppbrukt og utvaska

Det handler ikke lenger om å bidra til reell endring, men om å fikse på symptomer så man i størst mulig grad kan fortsette som før.

Med bærekraft jobber man med å ta et system som er ute av balanse og gjør det “mindre dårlig”.

Men hvorfor lurer ingen på hvorfor det ute av balanse i utgangspunktet?

Jeg så dette overalt i landbruket.

Nye tiltak. Nye ord. Nye strategier.

Samme grunnstruktur. Samme tempo.  Samme tankesett.  Samme avstand til naturen.

Jeg har hørt folk i bransjen snakke om Grandiosa som bærekraftig fordi den har norske råvarer. 

Da er vi på ville veier spør du meg. 

Men hvor mye kan vi egentlig endre hvis vi ikke rører det som skaper problemer i utgangspunktet?

Hvor lenge kan vi fortsette med business as usualbare i bærekraftig innpakning?

Skiftet: fra bærekraft til regenerativt

Det regenerative starter et helt annet sted.

Ikke med tiltak.  Ikke med strategier.  Ikke med hva vi skal gjøre.

Men med hvordan vi faktisk bygger liv.

Regenerativt landbruk handler ikke først og fremst om metoder.

Det handler om retning.

Blir jordlivet bedre? Holder jorda bedre på vann, karbon og næring år for år?

Det regenerative bygger opp igjen i et generasjonsperspektiv. Selv om det føles tungt. Selv om det betyr at man ikke får umiddelbare resultater.

Og det den regenerative måten å tenke på gjelder også for oss mennesker. 

For etter mer enn ti år i matsystemet ser jeg veldig tydelig at

vi ikke kommer til å skape et regenerativt matsystem hvis menneskene i det er utbrente, frakobla naturen og i minus.

For vi kan ikke bygge opp jord mens vi bryter ned oss selv.

Vi kan ikke skape mangfold i naturen mens vi undertrykker det i oss selv.

Vi kan ikke snakke om balanse i økosystemer hvis vi lever liv uten balanse.

Les også: Hva er regenerativt landbruk?

Les også: Hva er økologisk landbruk - og hvorfor det bare er starten

Å jobbe med rotårsakene

Hvis vi faktisk vil ha systemendring, må vi slutte å stoppe ved symptomene.

Dårlig jordhelse er ikke problemet. Det er et resultat.

Dårlig dyrevelferd er ikke problemet. Det er et resultat.

Utbrente bønder er ikke problemet. Det er et resultat.

Spørsmålet er alltid:

Hva er det vi gjør – eller ikke gjør – som skaper dette?

Og her blir det ubehagelig, og vi må begynne å ta dypt ansvar for oss selv.

Vi kan ikke bare endre politikk, teknologi og drift og tro at det holder.

Hvis vi gjør det, vil vi bygge de samme systemene på nytt – bare med nye ord.

Det er derfor vi står i et paradigmeskifte.

Les også: Hvorfor vi må gi slipp for å skape noe nytt (og hva naturen kan lære oss)

Å skape en ny verden fra innsiden

Å skape regenerative systemer starter med et regenerativt liv.

Det er et spørsmål om vi fortsetter å jobbe på symptomnivå eller om vi er villige til å gå til rota.

Nettkurset “Skap en ny verden fra innsiden – grunnlaget for et regenerativt liv” er laget for deg som er ferdig med å pirke på overflaten.

For deg som:

– ser at dagens systemer ikke lenger fungerer

 – kjenner at det trengs en dypere systemendring 

– og er klar for å begynne endringen i deg selv

Les mer om nettkurset her.