Hvorfor vi må gi slipp for å skape noe nytt (og hva naturen kan lære oss)

Vi snakker ofte om vekst, og at det innebærer at noe hele tiden skal legges til.

Men ser vi til naturen gjør den det motsatte.

For ingen økosystemer kan vokse uten nedbrytning.

Gamle blader må falle.

Gamle strukturer må brytes ned.

Og det som en gang ga liv, må få lov til å dø – for at noe nytt skal få plass.

Dette gjelder ikke bare i naturen.

Det gjelder også for oss mennesker.

Dette er også kjernen i både regenerativt landbruk og en regenerativ livsstil.

Mye av det vi står fast i, både som mennesker og som samfunn, handler om at vi prøver å skape noe nytt uten å gi slipp på det gamle først.

For en stund siden hadde jeg en samtale med bonde og artist Petter Simonsen på podcasten Bak maten med Caroline.

På overflaten handlet samtalen om økologisk landbruk.

Om dyr, jord og matsystemer.

Men dypere handlet den om hva som skjer når vi slutter å holde oss fast og hva det betyr å leve et regenerativt liv.

Lytt til samtalen her: Episode 45 Dyrevelferd, etikk og holistisk gårdsdrift med Petter Simonsen

Når vi prøver å kontrollere naturen

Moderne landbruk er i stor grad bygget på kontroll.

Vi pløyer jorda.

Tilfører kunstgjødsel.

Sprøyter bort det vi ikke vil ha.

Optimaliserer for avling per dekar.

Alt handler om å overstyre naturen.

Men det skaper også problemer:

– vi mister jordliv

– jorda holder dårligere på vann

– vi blir avhengige av stadig mer innsatsfaktorer

– det blir mindre artsmangfold

Vi skaper i praksis systemer hvor det hele tiden må “legges til” for å fungere.

Dette er noen av hovedutfordringene med dagens landbruk, og grunnen til at mange snakker om behovet for et paradigmeskifte.

Og ikke minst behovet for å legge om til et mer bærekraftig landbruk, og økologisk landbruk.

Men Petter jobber annerledes.

Han beskriver gården som et system av relasjoner:

– dyr som beiter og påvirker jorda positivt

– planter som bygger jordliv

– mikroorganismer som gjør næring mer tilgjengelig for plantene

Han sier: “Det viktige på gården er å finne flest mulig symbioser og synergier.”

Det betyr i praksis:

– flere dyrearter sammen på beite

– mindre pløying

– mer fokus på jordliv

– observere mer, styre mindre

Dette er ikke bare en metode, men et skifte i holdning. 

Og det er dette som er kjernen i regenerativt landbruk.

Et skifte fra å kontrollere naturen, til å samarbeide med den og la den vise vei.

Når det vi trodde var riktig ikke fungerer

En av de mest konkrete historiene han deler, handler om da han la om til økologisk landbruk.

Han sluttet med kunstgjødsel og sprøytemidler.

Det som skjedde?

Ugress. Masse ugress.

Og dette er ofte første fase i å gi slipp på kontroll. 

Når vi gir slipp på sprøytemidlene, kommer naturen tilbake.

Det samme gjelder oss mennesker:

Når vi gir slipp på gamle mønstre og forsvar, vil det vi har prøvd å holde nede komme opp igjen.

Det kan føles brutalt, men er en helt naturlig del av prosessen – både i regenerativt landbruk og i et regenerativt liv.

Det er mange som gir opp her.

Går tilbake til det gamle systemet.

Tar tilbake kontrollen.

Men Petter gjorde noe annet.

Han begynte å stille spørsmål:

Ikke: Hvordan fjerner jeg ugresset?

Men: Hva prøver dette systemet å fortelle meg?

Det førte han til å begynne med urkorn som emmer, spelt og enkorn

Sorter som:

– tåler konkurranse bedre

– samarbeider bedre med jorda

– ikke trenger samme type kontroll

Han sier:

“De eldste kornsortene er nøysomme… og etter hvert ble det mindre og mindre ugras.”

Dette er et konkret eksempel på hvordan økologisk landbruk kan være med på å bygge opp jordliv og livskraft – ved å samarbeide med naturen i stedet for å kjempe mot den.

Les også: Hva er økologisk landbruk – og hvorfor det bare er starten Les også: Hva er regenerativt landbruk?

Når systemet ikke bærer deg

For mange bønder er hverdagen også preget av gjeld, store investeringer, små marginer og lite handlingsrom til å gjøre som Petter.

Mange bønder føler seg fanget i systemet. 

Når jeg spør Petter hva han tenker om ufriheten mange kjenner på, flytter han ikke ansvaret vekk fra seg selv.

“Hvis jeg ikke klarer å få økonomi på gården, hvis jeg ikke klarer å overholde mine forpliktelser, så er det ikke bare systemets feil. Det har også noe med mine vurderinger å gjøre, mine valg å gjøre.” 

Han verken fornekter eller skylder på systemet.

Men plasserer seg selv tydelig i det.

For ja, vi er en del av systemet.

Men vi er også med på å opprettholde dem, gjennom valgene vi tar hver dag.

Og for meg er dette kjernen i et regenerativt liv

og en bærekraftig livsstil.

Hvis noe i livet vårt ikke bærer,så er det lett å lete etter årsaken utenfor oss selv.

Men ekte endring starter med at vi spør:

Hva er min del av dette?

Hva er det jeg er med på å opprettholde?

Ikke for å legge skyld på oss selv.

Men for å ta tilbake kraften.

For det er først når vi ser oss selv som en del av helheten at vi også kan begynne å endre den.

Les også: Virkelig endring starter med forankring innover

Det vi holder fast i

I både landbruk og livet ser jeg det samme mønsteret:

Vi holder fast i:

– systemer som ikke fungerer

– måter å jobbe på

– identiteter

– tryggheten i det kjente

Selv når det åpenbart ikke fungerer.

I landbruket kan det være:

– monokultur

– tung bruk av innsatsfaktorer

– fokus på kortsiktig avling, fremfor regenerering

I oss mennesker kan det være:

– behovet for kontroll

– behovet for å ha rett

– frykten for å miste fotfeste/gi oss hen

Det naturen faktisk viser oss

Naturen er ikke redd for å gi slipp.

Og det kan være en brutalitet over det som både er krevende og befriende å ta innover seg.

Det som har levd dør.

Blir til jord.

Og gir næring til noe nytt.

Og jorda bygges opp, nettopp fordi noe brytes ned.

Dette er grunnlaget for både jordliv, livskraft og regenerative systemer.

For å gi slipp er ikke et tegn på at noe mislyktes.

Det er selve forutsetningen for at noe nytt kan oppstå.

Petter sin historie handler om

– å prøve 

– feile 

– justere 

– og gi slipp underveis

Og det er akkurat dette som ligger i overgangen vi står i nå

fra gamle systemer til et nytt regenerativt matsystem og et større paradigmeskifte i hvordan vi lever.

Les også: Derfor fortsetter vi å leve på en måte som ikke fungerer

Veien videre - å gi slipp i praksis

Ingen økosystemer kan vokse uten nedbrytning.

Det samme gjelder for oss mennesker.

Gjennom livet samler vi erfaringer, mønstre, relasjoner og historier om hvem vi er.

Alt har hatt en viktig rolle i å forme oss en gang.

Men ikke alt støtter den vi er i dag.

En regenerativ livsstil innebærer derfor også å lære å gi slipp underveis.

På det som ikke lenger gir energi.

På roller som ikke lenger passer.

På forventninger som ikke er våre.

Og dette er en av tingene vi jobber med i nettkurset Skap en ny verden fra innsiden. 

Praksiser som hjelper deg å gi slipp

så du faktisk kan åpne opp for å skape det du er her for.

Les mer om nettkurset her.

Lytt til hele samtalen

Denne artikkelen er basert på en samtale med Petter Simonsen på podcasten Bak Maten med Caroline. Du kan lytte til samtalen under, eller her.