Fra systemkrise til regenerativt liv – hvorfor endringen starter i mennesket

Vi snakker mye om hvordan vi kan endre verden.

Om bærekraft og regenerativt landbruk. Om nye matsystemer. Om teknologi, politikk og løsninger i stor skala.

Men hva om både problemet – og løsningen – ligger et annet sted?

Hva om vi ikke først og fremst står i en krise på systemnivå, men i relasjon til oss selv?

Vi prøver å løse indre problemer med ytre løsninger

Når vi møter klimaendringer, naturkriser og ødelagte matsystemer, er det naturlig å lete etter løsninger der ute.

Vi utvikler nye metoder. Nye modeller. Og snakker om nye måter å produsere mat på.

Og mye av dette er viktig.

Men samtidig forsøker vi å løse en krise som i stor grad er skapt av måten vi tenker, lever og forholder oss til verden på, uten å faktisk adressere dette.

Les også: Hvorfor bærekraft ikke er nok - bærekraft vs regenerativt

Les også: Derfor fortsetter vi å leve på en måte som ikke fungerer

Denne artikkelen er basert på en samtale jeg hadde i podcasten Bak Maten med Caroline med Caroline Hargreaves. Hun er økoterapeut, grunnlegger av Norwegian Sage og co-founder av Pinecone Leadership som jobber med regenerativ ledelse.

Med bakgrunn fra internasjonale relasjoner og arbeid med fredsprosesser, har hun beveget seg fra å forsøke å løse konflikter i systemene – til å utforske hva som faktisk skaper dem i utgangspunktet: nemlig menneskets forhold til seg selv og naturen.

Du kan høre hele samtalen her.

Systemene vi bygger speiler hvordan vi lever

Ifølge Caroline er ikke problemet først og fremst systemene i seg selv, men tankesettet de er bygget på. Vi forsøker å skape bedre resultater med den samme bevisstheten som skapte problemene. 

For systemene våre er bare et direkte uttrykk for hvordan vi lever.

Alle systemer vi skaper, enten det er matsystemer, økonomi eller samfunnsstrukturer, bærer med seg kvaliteten av menneskene som bygger dem.

Når vi lever frakoblet fra naturen, bygger vi systemer som utnytter den.

Når vi er slitne og i underskudd, skaper vi strukturer som tapper mer enn de gir.

Når vi forsøpler vårt eget indre, gjør vi det samme med omgivelsene våre. Og når vi kjenner på en indre tomhet, forsøker vi ofte å fylle den med forbruk, prestasjon og vekst.

Når vi mangler kontakt med oss selv, mister vi også evnen til å se helheten rundt oss.

Dette er utgangspunktet for systemendring.

Les også: Den egentlige årsaken til den økologiske krisen 

Systemene er løsrevet naturen

Caroline beskriver hvordan hun selv sto midt i systemene hun i dag stiller spørsmål ved. Hun jobbet med fredsprosesser og bærekraft, og forsøkte å forstå hvorfor konflikter oppstår – og hvorfor de fortsetter.

Men jo dypere hun gikk inn i dette arbeidet, jo tydeligere ble det at problemene ikke kunne løses på samme nivå som de oppstår. Det blir bare symptombehandling.

Det som først så ut som politiske og økonomiske utfordringer, begynte å peke mot noe mer grunnleggende: et brudd i relasjonen mellom mennesket og naturen. Ikke bare naturen rundt oss – men naturen i oss.

I arbeidet hennes med økonomi ble dette enda tydeligere. Hun beskriver hvordan dagens systemer i stor grad fungerer som maskiner, ikke som levende systemer.

Når økonomi løsriver seg fra naturens prinsipper, stopper flyten. Ressurser akkumuleres i stedet for å sirkulere.

Resultatet er at vi samtidig opplever overforbruk og mangel – ikke fordi det ikke finnes nok, men fordi systemene aldri egentlig ble bygget for å nære.

Vi må derfor slutte å forvente at systemene rundt oss skal bli regenerative – eller i beste fall bærekraftige – hvis vi ikke starter med oss selv.

Et reelt paradigmeskifte krever noe annet enn nye løsninger.

Det krever mennesker som lærer seg å leve et regenerativt liv.

Les også: Hvorfor vi må gi slipp for å skape noe nytt (og hva naturen kan lære oss)

Et regenerativt liv er grunnlaget for systemendring

Etter mer enn 10 år i matsystemet og gjennom mer enn 70 intervjuer av bønder, forskere og formidlere innen mat og landbruk, kommer jeg tilbake til det samme igjen og igjen:

Å skape regenerative systemer handler ikke bare om metoder. Det handler om relasjoner.

Relasjonen til oss selv og menneskene rundt oss. Relasjonen til naturen. Og hvordan vi forstår vår egen rolle i den.

For uten forankring innover, vil selv de beste intensjoner i praksis være å “fortsette som før”

Et regenerativt liv er derfor ikke et tillegg til systemendring. Det er selve forutsetningen.

Det innebærer å leve på en måte som bygger opp liv i et generasjonsperspektiv – ikke bare opprettholder det gamle.

I praksis kan dette bety

Å kjenne igjen før man går i underskudd, og ta ansvar for å nære seg selv. Å leve mer i takt med naturens rytmer, i stedet for konstant press utenifra. Å ta valg som ikke bare fungerer på kort sikt, men som styrker helheten over tid. Selv om det innebærer tøffe prioriteringer.

Dette er kjernen i et regenerativt liv. Og det er her reell systemendring begynner.

Les også: Virkelig endring starter med forankring innover

Les også: Grunnlaget for et regenerativt landbruk er et regenerativt liv

Å skape en ny verden fra innsiden

Å begynne med seg selv for å skape regenerative systemer er kjernen i arbeidet mitt.

I nettkurset Skap en ny verden fra innsiden - Grunnlaget for et regenerativt liv går vi inn i nettopp dette: hvordan du kan skape et regenerativt liv – og derfra bli en del av løsningen

For hva om du var en av dem som leder vei mot systemer som bygger opp igjen helse, kultur og økosystemer – og samtidig lever det livet du er ment for?

Du kan lese mer om Skap en ny verden fra innsiden her. 

Lytt til samtalen

Denne artikkelen er basert på en samtale jeg hadde i podcasten Bak Maten med Caroline med Caroline Hargreaves.

Du kan høre hele episode 38 "Det regenerative mennesket - del 1 - Fred, systemendring og spiritualitet i praksis" her eller lytte til den under.