top of page

Hva er økologisk landbruk – og hvorfor det bare er starten

Hva betyr det egentlig at maten er økologisk?


For mange av oss starter en søken mot økologisk mat med et ønske om noe bedre.

Renere mat.

Mindre sprøytemidler.

Bedre dyrevelferd.


Kanskje også en følelse av at vi vil leve litt nærmere naturen.


Men jo mer vi begynner å se nærmere på matsystemet vårt, jo tydeligere blir det at spørsmålet ikke bare handler om hva vi spiser – men om hvordan vi forstår naturen, jorda og vår egen rolle i den.


Denne artikkelen er basert på en samtale jeg hadde i podcasten Bak maten med Caroline med Emil Mohr. Emil har jobbet med økologisk landbruk i over 40 år, blant annet som daglig leder i Debio og med utvikling av økologisk landbruk i Norge.


Han er en av de spom har stått i dette arbeidet lenge nok til å se sammenhengene.


Emil Mohr og Caroline Ålum Solberg Bak maten med Caroline podcast



Hva er økologisk landbruk?

Når vi snakker om økologisk landbruk i dag, tenker mange først og fremst på regelverk.

Men ifølge Emil er ikke regelverket selve kjernen.


«Regelverket er ment å være et minimumskrav, så forbrukerne kan føle seg trygge. Men økologisk landbruk i seg selv er noe langt mer enn det.»


Han peker på at økologi egentlig handler om noe mye enklere – og samtidig mye dypere:

Sammenhenger.

Samspill.

Balansen i naturen.


Ordet økologi kommer nettopp fra dette – læren om hvordan levende systemer henger sammen. Og når vi snakker om økologisk landbruk, handler det derfor ikke bare om å unngå noe (som sprøytemidler), men om hvordan vi velger å jobbe med naturen som helhet.


«Strengt tatt burde det kanskje hete et økologisk forsvarlig landbruk.»


For landbruk i seg selv er alltid et inngrep i naturen. Vi dyrker jorda. Vi påvirker systemer.

Spørsmålet er hvordan vi gjør det.


Å jobbe med naturen – ikke mot den

I praksis innebærer økologisk landbruk blant annet:

  • mindre bruk av kjemiske plantevernmidler

  • ikke bruk av lettløselig kunstgjødsel

  • fokus på vekstskifte og mangfold

  • større hensyn til jordliv og økologisk balanse


Men igjen – dette er bare det synlige laget.

Det underliggende handler om en annen måte å tenke på.


«Landbruket skal fungere på naturens premisser, ikke på industriens.»


Det er kanskje her det største skillet ligger.


I et industrielt system forsøker vi å kontrollere naturen.

Optimalisere.

Maksimere avlinger.

Effektivisere.


I et økologisk system forsøker vi i større grad å forstå den – og samarbeide med den.

Det betyr ikke at alt blir perfekt.

Eller enkelt.


Men det betyr at vi stiller et annet spørsmål:


Hva skjer i dette systemet over tid?




Et system som har mistet balansen

Gjennom samtalen kommer vi stadig tilbake til noe som ligger under alt:

Systemet.


Ikke enkeltvalg.

Ikke enkeltprodukter.

Men hvordan hele landbruket er bygget opp.


Emil peker blant annet på hvordan vi i dag har skilt planteproduksjon og husdyrhold fra hverandre.


«Når det samspillet brytes, blir landbruket helt avhengig av innsatsmidler utenfra.»


Kunstgjødsel.

Sprøytemidler.

Importert fôr.


Dette er ikke tilfeldigheter.

Det er konsekvenser av en måte å organisere landbruket på.


Og det er her økologisk landbruk blir mer enn bare en “alternativ metode”.

Det blir en reaksjon.


Et forsøk på å gjenopprette noe som har blitt borte.





Jord er ikke bare jord

En av de sterkeste delene av samtalen handler om jordliv.


Ikke som en ressurs.

Men som et levende system.


«Jordens fruktbarhet er selve kapitalen. Og den skal overleveres i minst like god stand til neste generasjon.»


Dette er et gammelt prinsipp i landbruket.


Men i praksis ser vi noe annet mange steder i dag:

  • mindre organisk materiale i jorda

  • mer erosjon

  • større behov for innsatsfaktorer


«Jord som er fattig på organisk materiale er dårligere til å binde karbon.»


Og kanskje enda viktigere:

Den er dårligere til å bære liv.


Når vi snakker om matproduksjon, snakker vi ofte om avlinger.

Men sjeldnere om det som gjør avlingene mulig i utgangspunktet, nemlig jorda.



Er økologisk landbruk løsningen?

Et spørsmål som ofte dukker opp er:

Kan økologisk landbruk brødfø verden?

Emil svarer ikke kategorisk.

Men han peker på noe vesentlig:


«Det produseres nok mat i dag. Men det er et fordelingsproblem.»


Og videre:


«Det er en myte at økologisk landbruk er å gå tilbake til 1930-tallet. Det er utviklet nye metoder.»


Han avviser også ideen om at økologisk landbruk alene er løsningen på alt.


«Ingen hevder at økologisk landbruk har funnet løsningen. Vi er på en vei.»


Det er kanskje akkurat der styrken ligger.

Det peker i en annen retning.




Og kanskje er det her det begynner

Mot slutten av samtalen sier Emil noe som blir stående:


«Det handler om respekt for naturprosessene.»


Ikke kontroll.

Ikke optimalisering.


Respekt.


Og kanskje er det nettopp her noe skifter.


For når vi begynner å se jorda som noe levende 

naturen som noe vi er en del av

og matproduksjon som noe mer enn effektivitet


da holder det ikke lenger å bare spørre:

Er dette økologisk?


Vi begynner å spørre:

Bygger dette opp – eller bryter det ned?



Økologisk landbruk er starten

Økologisk landbruk representerer et viktig skifte.


Bort fra det mest ekstreme i det industrielle systemet.

Mot en større forståelse for sammenhenger.

Men det stopper ikke der.


For hvis vi virkelig tar inn over oss det Emil snakker om

–om jordliv

om balanse

om sammenhenger


… så peker det videre.


Mot et landbruk – og et liv – som ikke bare forsøker å gjøre mindre skade.


Men som aktivt bygger opp igjen.


For meg er derfor ikke økologisk landbruk slutten på reisen.

Det er starten.




Økologisk landbruk åpner opp for veien videre

Økologisk landbruk åpner opp for en forståelse av at vi ikke kan fortsette å ta oss til rette i naturen, men må begynne å lytte og spille på lag med den igjen. At alt i naturen, også vi mennesker – henger sammen.


Og hvis vi følger denne forståelsen helt inn, stopper det ikke i landbruket.

Det peker videre mot oss.


Hvordan vi lever.

Hvordan vi tar valg.

Hvordan vi forholder oss til kroppen vår, til naturen og til systemene vi er en del av.


For vi kan ikke bygge opp jorda uten å først begynne å bygge opp oss selv.


Og kanskje er det nettopp her et regenerativt liv som jeg snakker så mye om begynner.


I nettkurset Skap en ny verden fra innsiden – grunnlaget for et regenerativt liv får du mulighet til å gå dypere inn i dette.

Ikke som en metode eller oppskrift, men som en prosess:


fra å forstå systemer som noe som finnes rundt oss

til å begynne å leve og skape med en forståelse av at systemene er oss - og derifra være en av de som bygger opp igjen.


I oss selv, i naturen og systemene våre.


Nettkurs  Skap en ny verden fra innsiden – grunnlaget for et regenerativt liv tekst

Ler mer om nettkurset Skap en ny verden fra innsiden her.




Lytt til hele samtalen

Denne artikkelen er basert på en samtale med Emil Mohr på podcasten Bak Maten med Caroline. Du kan lytte til samtalen under, eller her




Kommentarer


bottom of page